Alle som bygger nytt hus, vet at det må isoleres. Myndighetene stiller blant annet krav til varmetap for å redusere energiforbruk. Men har du tenkt på at du kan etterisolere en eksisterende bolig, og at det fort kan bli god butikk? Boliger kan nemlig gjøres mer energieffektive enn det som er vanlig i dag, og det mest grunnleggende er å heve isolasjonsstandarden. Vi skiller mellom aktive og passive energitiltak. Passive tiltak er i all enkelhet å isolere bedre, og har ikke begrenset levetid, slik som aktive tiltak (f.eks tekniske istallasjoner). Og ettersom strømprisene neppe går veldig mye nedover i fremtiden, er det kanskje en tanke å se på hvordan du kan forbedre økonomien og komforten?
Både Rockwool og Glava har meget omfattende beskrivelser av fremgangsmåten ved etterisolering. Ta en titt innom nettsidene til Glava. Du kan også beregne hvor mye penger du vil spare i fyringsutgifter ved valg av forskjellig tykkelse på etterisoleringen, i de ulike delene av huset ditt.
Eldre hus kan være rene pengesluket. For noen tusenlapper kan strømregningen sendes hodestups nedover!
Et godt isoleringsarbeid er avgjørende for bokomforten i hele husets levetid! Et godt isolert hus forbedrer også lydnivået fra naboer og demper trafikkstøy fra gaten.
Utarbeidelsen av et kvalitetssystem som tilfredsstiller myndighetskravene kan være tidskrevende og vanskelig i en travel hverdag. I tillegg er det ikke enkelt å tolke de aktuelle forskrifter og veiledninger i Plan- og bygningsloven. Her har vi prøvd å oppsummere de viktigste endringene.
I den nye loven skal alle saker behandles som søknader. Det blir derimot et skille mellom søknader som krever ansvarlig foretak, og søknader uten ansvar som kan gjennomføres av eier/tiltakshaver selv. Søknader uten ansvar tilsvarer dagens meldepliktige tiltak. Våtrom er søknadspliktig og krever bruk av ansvarlige foretak. Reglene for sikring mot radon er også betydelig skjerpet. Bygning for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen og skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3. Dette gjelder også mindre byggearbeider for beboelse, som for eksempel tilbygg. Som før skal alle naboer og gjenboere varsles før søknad sendes inn. Nytt er at søker må gi en frist på minst 2 uker for merknader til nabovarselet, og at kommunen ikke skal ha gjenpart av nabovarselet. Nytt er også nabovarsel bare er gyldig i ett år. Sendes søknad inn senere enn ett år etter utsending av nabovarsel, så skal det sendes nytt nabovarsel til samtlige. Eksempler på slike tiltak kan være mindre frittliggende bod, levegg eller forstøtningsmurer innenfor visse begrensninger. Merk at tiltaket må være i samsvar med plan for å være unntatt søknadsplikt. Er tiltaket ikke i tråd med plan, eksempelvis byggegrense, så må det omsøkes. Nytt i ny lov er at alle søknadspliktige tiltak krever ferdigattest, også tiltak som eier/tiltakshaver står for selv. Tiltakshaver eller ansvarlig foretak skal sende inn en søknad om ferdigattest, som er en dokumentasjon/bekreftelse på at tiltaket er bygget i samsvar med tillatelsen og plan- og bygningsloven. Ferdigattest markerer kommunens avslutning av saken.
Nye saksbehandlingsfrister:
ByggSøk er oppdatert med nye skjema fra 1. juli 2010.
ByggSøk-byggesak 2010 er tilgjengelig for oppstart og utfylling av nye førstegangs søknader om rammetillatelser, om tillatelser i ett trinn eller om tiltak uten ansvarsrett. Søknad om igangsettingstillatelse, midlertidig brukstillatelse og ferdigattest vil komme på plass etter hvert. Karttilkoblinger er heller ikke på plass enda. Systemet oppgraderes fortløpende utover høsten. På www.byggsok.no kan du finne veilederen for å fylle ut alle skjemaene. Man kan også sende inn en Sentral godkjenning av foretak i elektronisk format. Husk å vedlegge en revisjon av eget styringssystem og en organisasjonsplan, samt referanseprosjekt(er) for hvert søkte godkjenningsområdet. Andre veiledninger knyttet til regler, forskrifter og søknader finner du i www.be.no. Ny Plan- og bygningslov med nye forskrifter trådte i kraft 1. juli 2010, og en del av søknadsprosessen er nå endret. Dette medfører endringer i bruk av ByggSøkbygning som det er viktig å være forberedt på. ByggSøk utarbeider en ny versjon av ByggSøk-bygning som heter Versjon 3.0. Mye er forandret, men grunnprinsipp og design er uendret.
De viktigste endringene i Plan- og bygningsloven er:
1. Bedre kvalitet i byggesaker:
Det er nå krav om obligatorisk uavhengig kontroll, foretatt av profesjonelle kontrollforetak som må ha sentral godkjenning. Obligatorisk for alle tiltaksklasser blir kontroll av fuktsikring, våtrom og lufttetthet. Kapittelet om kontroll trer ikke i kraft før 1. juli 2011. Kommunenes tilsyn skal styrkes, og kommunenes oppfølging skal skjerpes ved at det kan ilegges et overtredelsesgebyr der det er bygget ulovlig, og strafferammen for ulovligheter økes med et tak på 400.000,- kr. Kommunen skal kunne gi pålegg til ansvarlige foretak om retting og utbedring i fem år etter ferdigattest. Alle byggesaker skal nå behandles som søknader. Små tiltak blir fortsatt unntatt fra byggesaksbehandling.
2. Klarere ansvar ved avslutningen av byggesaken:
Kommunen godkjenner en Gjennomføringsplan for det enkelte tiltaket. Det ansvarlige firma får enda større ansvar i forhold til dokumentasjon. Ferdigattest skal nå være obligatorisk, og kommunen skal få bedre tid til å vurdere tiltaket før den gir ferdigattest. Dokumentasjonen ved ferdigattest skal også bli bedre. Midlertidig brukstillatelse skal nå bare gis unntaksvis. Kommunen skal også kunne føre tilsyn med tiltaket etter at ferdigattest er gitt.
3. Universell utforming:
Nye bygg skal tilpasses bruk for alle, og det tas sikte på å innføre enkelte krav i forskrift for eksisterende bygg. Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. I praksis vil det si at flest mulig skal kunne bruke omgivelser og produkter med minst mulig anstrengelse – for eksempel blir det krav om heis i bygninger med mer enn 2 etasjer.
4. Klarere tekniske krav:
Det skal tas hensyn til klimatilpasning, og krav til miljø og energibruk presiseres og skjerpes i forskrift. Krav til økt energieffektivitet og krav til energiforsyning skal bidra til å redusere energiforbruket så langt som mulig og at resterende energibehov blir dekt med miljøriktige energikilder. Det blir også innfør krav om avfallsplaner. Les mer på websidene til Kommunal og regionaldepartementet – www.regjeringen.no.
I høsten retter Byggeriet sin oppmerksomhet mot etterisolering av eksisterende bygninger. Dette fordi det er viktig å informere boligeierne om hvor viktig det er å etterisolere, ikke bare for å spare penger, men for å bidra til redusert energibruk og miljøbelastning. Ved å etterisolere loftet og installere varmepumper kan man redusere strømregningen med mer enn 50%. Det letteste og smarteste tiltaket er å etterisolere loftet, for eksempel med 2 lag på 10cm isolasjon i motsatt retning til hverandre. Dette gir umiddelbar bedre inneklima og betydelige reduserte energiutgifter. I tillegg kan man søke om støtte fra Enova (www.enova.no) til installasjon av varmepumpe. En kombinasjon av disse to tiltakene gir maksimal effekt.
Varmen stiger opp og det er nettopp under taket i boliger med kalde loft at bygningsmassen med størst potensial for etterisolering befinner seg. Dette gjelder spesielt for boliger bygget fra 1960- til 70-tallet. En tommelfingerregel er at en enebolig skal være så godt isolert at man klarer seg med 20.000 kWh i året. De fleste husstander bruker mer enn dette. Videre er det viktig å isolere bedre og redusere varmetap fra dører og vinduer. Hvis man skifter vinduer til 3-lags vinduer med U-verdi 1,0 eller lavere vil også redusere varmetapet betraktelig. Dette er godt tilleggsargument du kan bruke når du får i oppdrag å etterisolere ett hus. Et godt ventilasjonssystem bruker energien effektivt ved å varme opp den kalde friske lufta med den gamle varme lufta. Hvis man i tillegg har et automatisk system som styrer ventilasjon, oppvarming og belysning, sparer man strøm når man sover eller er borte. Flexit er Norges største leverandør av ventilasjonsanlegg til private boliger. Les mer på www.flexit.no.
Det er ikke mange forbrukere som er klare over at dagens glassull ikke kan sammenlignes med glassvatt. Normalt fører det ikke til ubehag å jobbe med isolasjon. Det er allikevel smart å bruke munnbind, plasthansker og en isolasjonskniv som gjør at glassull støver mindre. 80% av materialet i moderne isolasjon kommer fra gjenvinning av flaskeglass, så dette bidrar også til et miljøgevinst for samfunnet!
5 cm med isolasjon er egentlig nok for å redusere varmetapet med hele 45 %. De neste 5 cm utgjør ca. 15-20 %. Det er også lettere å etterisolere med 5 cm kontra 10 cm isolasjon, og dette kommer av at 48 x 48-lektene er langt enklere å feste enn 48 x 98. Det er bare å rulle ut isolasjonen, og kuldebroer pga. skjøter i isolasjonen blir helt eliminert. Med isoleringen forandrer vi lafteveggens egenskaper. Når den varme og fuktige inneluften tillates å passere isolasjonen og treffer tørr og kald luft i veggens 0-punkt, får vi kondensering inne i selve veggen. Over tid fører dette til råte, og faren er stor for at insekter/skadedyr og sopp skal stifte bo her. Det er her dampsperren kommer inn i bildet. Dampsperren monteres med stiftemaskin ubrutt fra gulv til tak – gjerne med ca. 10 cm overlapp alle veier etter at listene er satt opp.
Kilde: Glava september 2006
Med disse argumentene kan man klare å overbevise huseieren om behovet for å sette i gang tiltak som gir dem kostnadsmessige gevinster, og som samtidig øker komfort og reduserer forurensing.
Les mer på www.glava.no
Glavas rulleprodukter er maksimalt komprimert og lett å legge ut. Du finner alt om isolering på glava.no, hvor du kan blant annet finne et eget beregningsprogram for etterisolering. Glava tilbyr lyd- og varmeisolering av innvendige og utvendige vegger, tak, varme-, lyd- og brannisolering, isolering rundt dører og vinduer, frostbeskyttelse, etc.
Isolasjon leveres som glass-ull i tak, vegger og gulv, skumplast i gulv på grunn, kjelleryttervegger, i og rundt ringmuren og i bakken. Foruten den gule isolasjonene, benyttes Styrofoam XPS (markert blå), Isolitt (markert hvit) og Isotherm ringmurselement.
Man behøver ikke være faglært håndverker for å tilleggsisolere huset! Bruk et formstabilt isolasjonsmateriale som ikke siger i konstruksjonen, og som fyller ut hele hulrommet. Produkter med fleksibel sidekant gir mindre risiko for kuldebroer og varmetap. Vær også påpasselig ved montering av dampsperren, slik at huller og utettheter unngår. Om vinteren bør ikke byggtørker settes på, for å unngå skader på treverket. Vindavdekning skal være dampåpent.
I Byggeriet-forretningen finnes faglig ekspertise og utfyllende brosjyremateriell for å komme i gang!
Nedgravde kjellervegger må beskyttes mot kulde og fuktighet og minimum 1/3 av isolasjonen bør være på utsiden av muren for å oppnå en tørr og varm kjeller, samt unngå kondensskader. Drensplate innebærer en fullgod teknisk og kondensbesparende løsning. Vannet dreneres gjennom fiberduken til de vertikale drensporene, for så å ledes ned til drensledningen.
Rockwool tilbyr også trinnlydisolering gjennom et flytende gulv lagt på Trinnlydplaten i tre tykkelser, samt lydhimling ved hjelp av en lydbøyle plassert under etasjeskillere.
Jackon produserer plystirenisolasjon i form av grunnmurisolasjon, ringmur, underlag, gulvvarmeplater, takisolasjon, våtromsplater, underlag og andre tilbehør.
Norfolier har et vidt spekter av produkter for bygg og anlegg. Foliene beskytter mot fuktighet og råte og ivaretar boligens indre miljø.
Norfolier leverer også folier for fuktsperre, presenning, samt radonmembran og folie for beskyttelse av grunn og gulv.
Arkitektkontorer
Huskjeder
Leverandører